Månedlige arkiver: september 2014

Eivind Grovens orgel på Ultima 2014

Ny musikks komponistgruppe (NMK) har over de to siste årene hatt et prosjekt i samarbeid med Notam, som har resultert i flere komposisjoner skrevet for Eivind Grovens såkalte renstemte orgel. Nå på Ultima-festivalen presenterte NMK en konsert med fire komposisjoner av komponistene Peter Edwards, Rebecka Sofia Ahvenniemi, Eric Egan, og meg selv. Jeg har tidligere skrevet om Groven og orgelet hans.

Eivind Grovens orgel

Den originale spillepulten som Eivind Groven laget (bildet), er forøvrig veldig fin, på en retro-måte. I dag er den ikke i bruk, siden Grovens automatiske system er overført til et dataprogram, og styres med et midi-keyboard. Men jeg håper noen på en eller annen måte kan restaurere denne spillepulten (kanskje ved å sette inn midi?)

Det ble en unik konsert der også David Loberg Code fra Notam, som har arbeidet med å overføre Grovens automat til et dataprogram, var tilstede og holdt et lite foredrag om renstemming og Grovens system. Som han sa er uttrykket «renstemt» orgel litt misvisende. Et bedre uttrykk er «multi-tuned» eller multistemt, siden orgelet kan stemmes på mange ulike måter, i tillegg til den automatiske renstemmingen. For Groven selv var målet både renstemming, og det å kunne gjenskape folkemusikkens mer uvanlige stemminger.

Pianisten Sara Aimee Smiseth var for anledningen organist og framførte to komposisjoner av Groven selv, i tillegg til de fire nye komposisjonene.

Min komposisjon, «Groven spiller Jondølen», for orgel og elektronisk lydspor, tar utgangspunkt i hardingfeleslåtten Jondølen, innspilt av Eivind Groven selv. Innspillingen bearbeides elektronisk til et lydspor der det fokuseres på klang og tonehøyder. Lydsporet danner også materiale for orgelstemmen. Stykket utforsker 6 ulike skalaer eller stemmemåter på orgelet, og jeg ville utnytte mulighetene man har til å hurtig forandre stemming på orgelet underveis i stykket.

(lydklipp kommer)

Her skal jeg være litt selvkritisk. Jeg er ikke sikker på om jeg med dette stykket fikk utnyttet orgelet på best mulig måte. Den opprinnelige inspirasjonen min var teknisk, med fokus på FFT-analyse og resyntese, i et samspill mellom orgel og elektroniske lyder. Denne ideen ville antakeligvis vært bedre realisert som et rent elektronisk stykke. Nå ble verket en ganske merkelig blanding av lydsyntese, hardingfele-elementer, og et «underlig stemt orgel».

Dette ble likevel interessant nok og stykket ble vellykket, men det elektroniske lydsporet ble veldig bærende for komposisjonen og overskygget kanskje orgelets egne muligheter. I ettertid fikk jeg lyst til å skrive et rent akustisk stykke, for orgel og kanskje et annet, akustisk instrument, som i enda større grad utforsker ulike skalaer og de ulike klangfargene de kan skape. Det unike med instrumentet er jo at det er et akustisk instrument med muligheter for mange unike stemmemåter. En av komposisjonene til Groven selv, «I Balladetone», var svært interessant og flott å høre med tanke på den litt merkelige klangen man opplever i den arkaiske folkemusikkinspirerte stemmemåten.