Månedlige arkiver: august 2014

Hva er samtidsmusikk? – del 1

samtidsmusikk

Karikatur i «Die Zeit» 6. April 1913

Hva er egentlig samtidsmusikk? Musikk i tiden? Her kommer første del i en serie der jeg prøver å finne ut av dette.

Musikksjangre er vanskelige å definere, for det kan virke som at jo tydeligere man forsøker å definere, jo flere unntak finner man. Samtidsmusikk som begrep er spesielt vanskelig å definere, fordi det til å begynne med er en svært problematisk term. Termen er problematisk, men ikke nødvendigvis begrepet.1

Vi kan jo begynne med hva samtidsmusikk ikke er: Det er ikke samtidens musikk.2 Det er heller ikke, etter min mening, nødvendigvis synonymt med samtidens kunstmusikk.

Samtidens musikk ville være et meningsløst begrep i dag når vi har tilgang til praktisk talt all musikk som har vært skapt i historisk tid. Vi kan lytte til all musikk som har vært gjort opptak av fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. (hør «verdens første musikkopptak») Vi kan høre levende musikktradisjoner som har vært videreført i århundrer, som folkemusikk og etnisk musikk.3 Og vi har tilgang til notert musikk fra den vestlige kunstmusikken, helt tilbake til 1100-tallet.4 Så samtidens musikk er all musikk som skapes og lyttes til i dag, det vil si praktisk talt all musikk som noen gang har vært hørt (pluss musikk som enda ikke er hørt).

Så hvorfor har vi den meningsløse termen «samtidsmusikk»? Vi har også den nesten like meningsløse termen «ny musikk» som brukes synonymt.

Nå vil noen innvende at samtidsmusikk er naturligvis bare den musikken som er ny og skapes i samtiden, men selv det vil jo være en altfor vid kategori til å ha noen mening. Ok, så hva med andre termer som er relevante og ofte oppfattes som synonyme? Som «kunstmusikk», «moderne musikk», eller «avant-garde»?

Modernisme er en retning i kunst og musikk. Samtidsmusikk har rot i musikalsk modernisme, men er ikke det samme som modernisme. Modernismen var en brytningstid da nye ideer om organisering av musikk ble utforsket, særlig utforsking av dissonant harmonikk. Wikipedia plasserer modernismen i perioden 1890 – 1930.

ISCM, den internasjonal foreningen for samtidsmusikk, ble startet i 1922. I Norge fikk vi organisasjonen «Ny musikk» noen år senere. Begrepet samtidsmusikk går altså i hvertfall tilbake til da. Dette vil si at «samtidsmusikk» er en egen tradisjon med en nå 100 år lang historie. Det er verdt å tenke over hvordan musikkverdenen var i 1922.

  • Grammofonspilleren var ny. Det fantes lite opptak av musikk, og opptaksteknologien var enda ikke særlig god. Radiosendinger var akkurat i startfasen.
  • Skulle man høre musikk, måtte man høre det live; enten på konsert, eller man måtte spille selv hjemme.
  • Noter var den letteste måten å bli kjent med ny musikk på.
  • Klassisk musikk var sett på som den eneste seriøse musikken. Andre typer musikk var folkemusikk og dansemusikk.
  • Man framførte gamle klassiske verk. Dette var noe nytt fra 1800-tallet. Det hadde utkrystallisert seg en kanon av komponister og musikkverk, «klassiske» verk som hadde en evig verdi og som var verdt å ta vare på og framføre. Før ca 1800 derimot spilte man mest nyskrevet musikk.
  • De modernistiske komponistenes «skandalekonserter» var begynt å komme, eksempelvis Schönbergs konserter i 1913, og førsteframførelsen av Stravinskys «Vårofferet» i 1913.

Det er interessant å lese gamle leksikon, f.eks Nordisk Familjebok‘s artikkel om musikk (1913). Artikkelen beskriver musikkens historie fra antikken og fram til samtidens komponister Richard Strauss og Max Reger.5 (Strauss blir nevnt som en radikal komponist som setter alle begrep om det harmoniske på hodet, mens Reger blir nevnt som en «klassisk» komponist). Artikkelen om musikk i «Musik-Lexikon» fra 1864 deler musikk inn i sjangrene åndelig og verdslig musikk, der åndelig musikk er kirkemusikk, og verdslig musikk er opera, konsertmusikk, kammermusikk, militærmusikk, dansemusikk, og folkemusikk.

Da man begynte å bruke termen «samtidsmusikk» eller «ny musikk», så var det for å skille den nye musikken fra den gamle klassiske musikken. Den ekstreme modernistiske musikken, som (med hensikt eller ikke) skremte publikum, gjorde det nødvendig å ha et eget begrep på denne nye musikken. Samtidig var ikke underholdningsmusikk, jazz, eller folkemusikk innbefattet av begrepet «ny musikk» eller «samtidsmusikk», fordi den enten ikke var ansett som seriøs nok til å fortjene denne merkelappen, eller fordi den var for lik den gamle klassiske musikken til å settes i samme bås som den modernistiske musikken. På denne tiden var altså «samtidsmusikk» og «ny musikk» synonymt med modernistisk musikk, men det er den ikke i dag.

Så kan vi si at samtidsmusikk er dagens klassiske kunstmusikk? Eller er det eksperimentell musikk, eller avant-garde musikk? Jeg fortsetter i et senere blogg-innlegg.

    Fotnoter:

  1. Om «term» og «begrep»: SNL
  2. Sammenlign «contemporary music» som er en tilsvarende term på engelsk, men som også kan brukes om samtidig pop musikk.
  3. Japansk «Gagaku» er en musikktradisjon som går 1000 år tilbake, som fremdeles holdes levende.
  4. Den såkalte «Notre-Dame»-skolen, ca 1160 to 1250, den første noterte flerstemte kirkemusikken.
  5. Supplementbindet fra 1924 til Nordisk Familjebok har med en artikkel om jazz, beskrevet som dansemusikk.