Folkemusikkstudentene ved Ole Bull-akademiet

Vi i Ny musikks komponistgruppe og folkemusikkstudentene ved Ole Bull-akademiet har gjennomført et spennende samarbeidsprosjekt i 2015. Studentene på Voss er en super gjeng og det var artig å jobbe sammen med dem. Prosjektet endte i en konsert i Bergen der fem nyskrevne verk ble framført.

Ideen til prosjektet hadde jeg fra Atlas-ensemblet i Amsterdam, der jeg våren 2012 deltok på et kurs og workshop. Dette er en organisasjon som samler folkemusikere fra hele verden, spesielt kina, japan, sentralasia og midt-østen. Disse danner ulike konstellasjoner og spiller nyskrevet musikk. En slik samling av så mange ulike musikktradisjoner og mennesker fra hele verden er musikalsk interessant, og også sterkt symbolsk.

I Norge er vi så heldige å ha en rik folkemusikktradisjon som mange andre land kan misunne oss. Og i de siste årene har det jo vært en oppblomstring av folkemusikere og grupper, både her og i Sverige (som vi har mye til felles med). Unge musikere i dag jobber både med den tradisjonelle folkemusikken, men videreutvikler også folkemusikken i retning vise, rock, og jazz. Groupa er et band jeg nylig har oppdaget. Det er ikke et nytt band, men de har vært pionerer i Sverige i det å utvikle en nyskapende og moderne form for folkemusikk, og har inspirert mange som har kommet etter dem.

Innen klassisk musikk ble den norske folkemusikken utnyttet maksimalt som den rike kilden til inspirasjon den var på 1800-tallet, av Grieg og komponister etter han.1 Den ble kanskje utnyttet i så stor grad at mange trengte en pause og nye friske inspirasjonskilder. Likevel er det i dag muligheter som ikke er uttømt innenfor kunstmusikk, i det å ta på alvor folkemusikkinstrumentene og tradisjonene fra folkemusikken. Med «å ta på alvor» mener jeg å utforske mulighetene som ligger i instrumentene, og ikke bare bruke de som et eksotisk og fargeleggende element slik som ofte ble gjort av de nasjonalromantiske komponistene.

Bare det å bruke instrumenter som ikke er vanlig å bruke i klassisk musikk er spennende for en komponist. En musikksjanger defineres i høy grad ut fra instrumenter. Hvis man setter sammen en gruppe folkemusikkinstrumenter, men lar de spille noe annet enn folkemusikk, er det da folkemusikk? Nye spennende musikalske resultat kan komme ut av nye måter å bruke de tradisjonelle instrumentene på.

En utfordring er å nærme seg hverandre fra en klassisk notebasert tradisjon, til folkemusikkens gehørbaserte tradisjon2. Vi hadde flere ulike tilnærminger til dette. I mitt tilfelle arbeidet jeg med notert musikk, men jeg lagde også lydfiler til musikerne slik at de hadde mulighet til å lære det på øret. (Det ble likevel såpass komplisert at det var nødvendig å bruke noter). Andre tok utgangspunkt i en auditiv modell, litt friere tolket av musikerne. Andre igjen brukte motiver og små melodier som musikerne allerede kunne, som komponisten kunne bruke som byggemateriale og sette sammen til en komposisjon.

Min komposisjon var basert på en gangar, men jeg er ikke sikker på om man ville gjenkjenne stykket som tradisjonell folkemusikk. Instrumentene jeg hadde var to hardingfeler og to toradere. Dette prosjektet var en prosess der jeg ville undersøke hva man kunne gjøre med disse instrumentene, det vil si spilleteknikker og komposisjonsteknikker som kanskje ikke vanligvis brukes innenfor folkemusikken.

Her er en film om prosjektet:

Ny Folkemusikk from Ny Musikks Komponistgruppe on Vimeo.

    Fotnoter:

  1. Dette førte til en interesse for det norrøne og en mytisk idealisert fortid blant noen komponister på 1930-tallet, for eksempel Geirr Tveitt, noe som fikk uheldige ideologiske konsekvenser
  2. En av de vanlige definisjonene på folkemusikk er nettopp at den er muntlig overført, eller «tradert».

Eivind Grovens orgel på Ultima 2014

Ny musikks komponistgruppe (NMK) har over de to siste årene hatt et prosjekt i samarbeid med Notam, som har resultert i flere komposisjoner skrevet for Eivind Grovens såkalte renstemte orgel. Nå på Ultima-festivalen presenterte NMK en konsert med fire komposisjoner av komponistene Peter Edwards, Rebecka Sofia Ahvenniemi, Eric Egan, og meg selv. Jeg har tidligere skrevet om Groven og orgelet hans.

Eivind Grovens orgel

Den originale spillepulten som Eivind Groven laget (bildet), er forøvrig veldig fin, på en retro-måte. I dag er den ikke i bruk, siden Grovens automatiske system er overført til et dataprogram, og styres med et midi-keyboard. Men jeg håper noen på en eller annen måte kan restaurere denne spillepulten (kanskje ved å sette inn midi?)

Det ble en unik konsert der også David Loberg Code fra Notam, som har arbeidet med å overføre Grovens automat til et dataprogram, var tilstede og holdt et lite foredrag om renstemming og Grovens system. Som han sa er uttrykket «renstemt» orgel litt misvisende. Et bedre uttrykk er «multi-tuned» eller multistemt, siden orgelet kan stemmes på mange ulike måter, i tillegg til den automatiske renstemmingen. For Groven selv var målet både renstemming, og det å kunne gjenskape folkemusikkens mer uvanlige stemminger.

Pianisten Sara Aimee Smiseth var for anledningen organist og framførte to komposisjoner av Groven selv, i tillegg til de fire nye komposisjonene.

Min komposisjon, «Groven spiller Jondølen», for orgel og elektronisk lydspor, tar utgangspunkt i hardingfeleslåtten Jondølen, innspilt av Eivind Groven selv. Innspillingen bearbeides elektronisk til et lydspor der det fokuseres på klang og tonehøyder. Lydsporet danner også materiale for orgelstemmen. Stykket utforsker 6 ulike skalaer eller stemmemåter på orgelet, og jeg ville utnytte mulighetene man har til å hurtig forandre stemming på orgelet underveis i stykket.

(lydklipp kommer)

Her skal jeg være litt selvkritisk. Jeg er ikke sikker på om jeg med dette stykket fikk utnyttet orgelet på best mulig måte. Den opprinnelige inspirasjonen min var teknisk, med fokus på FFT-analyse og resyntese, i et samspill mellom orgel og elektroniske lyder. Denne ideen ville antakeligvis vært bedre realisert som et rent elektronisk stykke. Nå ble verket en ganske merkelig blanding av lydsyntese, hardingfele-elementer, og et «underlig stemt orgel».

Dette ble likevel interessant nok og stykket ble vellykket, men det elektroniske lydsporet ble veldig bærende for komposisjonen og overskygget kanskje orgelets egne muligheter. I ettertid fikk jeg lyst til å skrive et rent akustisk stykke, for orgel og kanskje et annet, akustisk instrument, som i enda større grad utforsker ulike skalaer og de ulike klangfargene de kan skape. Det unike med instrumentet er jo at det er et akustisk instrument med muligheter for mange unike stemmemåter. En av komposisjonene til Groven selv, «I Balladetone», var svært interessant og flott å høre med tanke på den litt merkelige klangen man opplever i den arkaiske folkemusikkinspirerte stemmemåten.

Eivind Grovens orgel

På Ekeberg i Oslo står huset og orgelet til Eivind Groven (1901 – 1977). Han var folkemusiker, komponist, radiomann, og musikkteoretiker. Ikke minst var han oppfinner av det renstemte orgelet. Hvordan orgler og andre klaver-instrumenter skal stemmes, har man grublet over helt siden disse instrumentene ble oppfunnet, og det systemet man tilslutt endte opp med, «likesvevende temperatur», er et kompromiss der man har ofret renhet til fordel for mulighet til å spille i alle tonearter.

Som folkemusiker fra Telemark var Groven vant med folkemusikkens intervaller, ikke bare de rene intervallene, men også de mange skjeive intervallene som ikke passer inn i vårt tempererte system, men som har eksistert i folkemusikken i mange hundre år. Da han fikk høre slåtten Rotnheims-Knut, i versjon for piano av Edvard Grieg, syntes han det låt helt forferdelig, blant annet fordi pianoets temperering hørtes surt ut i forhold til originalen på hardingfele.

Prosjektet hans ble derfor å lage et orgel med rene intervaller, men der man likevel kunne spille i alle tonearter. Samtidig ville han bevare det tradisjonelle klaviaturet med tolv tangenter som alle kjenner. Løsningen ble at hver tangent måtte kunne justeres etter hvilken toneart man befant seg i, slik at tonen enten var lav, i midten, eller høy. Og dette skjer automatisk!

Før datamaskinens tid laget han egenhendig en automat som klarte å analysere hvilken toneart organisten spiller i, og justerte stemmingen etter det. Et imponerende prosjekt.

Rele-automaten til Eivind Groven

I dag brukes et datastyrt system som utfører samme arbeid som den gamle automaten. Systemet er utviklet av David Loberg Code, og Henrik Sundt ved Notam.

Man kan også «stemme» orgelet manuelt, ved å bestemme hvilken av de tre mulighetene hver tangent skal bruke. Slik kan man også få fram de skjeive halvhøye intervallene som man kan finne i folkemusikken. Eksempler:
– C i midtre stemming og E i midtre stemming vil gi en temperert ters.
– C i midtre stemming og E i lav stemming vil gi en ren ters.
– C i høy stemming og E i lav stemming vil gi en nøytral ters, mellom dur og moll.

El-fiolin og modulær synthesizer

I noen år har jeg hatt en spesiell fascinasjon for modulære synthesizere. Disse gamle monstrene av noen analoge synthesizere, som var høyteknologi på 1970-tallet, ble avleggs da digitalteknologien ble vanlig i musikkproduksjon på 1980-tallet.

Men de siste årene har det vokst fram en stadig større nisje av folk som har tatt disse i bruk igjen, også som live-instrumenter. Man har faktisk et bredt utvalg av produsenter av nye modulære synthesizere. Mitt instrument ble kjøpt fra synthesizers.com i 2008.

1. mars 2012 gjorde jeg og Maria Jakobsson en konsert med el-fiolin og modulær synthesizer. Dette er et stykke som er improvisasjonsbasert, men der strukturen og hovedforløpet var planlagt og nøye utarbeidet. Ikke minst var programmeringen av synthen nøye planlagt, noe som fort blir uoversiktlig på en modulær synth.

Synthen skaper et lydlandskap og en bakgrunn for el-fiolinen. El-fiolinen har også noe påvirkning på en spesiell lyd fra synthen.

Video fra konserten: