Folkemusikkstudentene ved Ole Bull-akademiet

Vi i Ny musikks komponistgruppe og folkemusikkstudentene ved Ole Bull-akademiet har gjennomført et spennende samarbeidsprosjekt i 2015. Studentene på Voss er en super gjeng og det var artig å jobbe sammen med dem. Prosjektet endte i en konsert i Bergen der fem nyskrevne verk ble framført.

Ideen til prosjektet hadde jeg fra Atlas-ensemblet i Amsterdam, der jeg våren 2012 deltok på et kurs og workshop. Dette er en organisasjon som samler folkemusikere fra hele verden, spesielt kina, japan, sentralasia og midt-østen. Disse danner ulike konstellasjoner og spiller nyskrevet musikk. En slik samling av så mange ulike musikktradisjoner og mennesker fra hele verden er musikalsk interessant, og også sterkt symbolsk.

I Norge er vi så heldige å ha en rik folkemusikktradisjon som mange andre land kan misunne oss. Og i de siste årene har det jo vært en oppblomstring av folkemusikere og grupper, både her og i Sverige (som vi har mye til felles med). Unge musikere i dag jobber både med den tradisjonelle folkemusikken, men videreutvikler også folkemusikken i retning vise, rock, og jazz. Groupa er et band jeg nylig har oppdaget. Det er ikke et nytt band, men de har vært pionerer i Sverige i det å utvikle en nyskapende og moderne form for folkemusikk, og har inspirert mange som har kommet etter dem.

Innen klassisk musikk ble den norske folkemusikken utnyttet maksimalt som den rike kilden til inspirasjon den var på 1800-tallet, av Grieg og komponister etter han.1 Den ble kanskje utnyttet i så stor grad at mange trengte en pause og nye friske inspirasjonskilder. Likevel er det i dag muligheter som ikke er uttømt innenfor kunstmusikk, i det å ta på alvor folkemusikkinstrumentene og tradisjonene fra folkemusikken. Med «å ta på alvor» mener jeg å utforske mulighetene som ligger i instrumentene, og ikke bare bruke de som et eksotisk og fargeleggende element slik som ofte ble gjort av de nasjonalromantiske komponistene.

Bare det å bruke instrumenter som ikke er vanlig å bruke i klassisk musikk er spennende for en komponist. En musikksjanger defineres i høy grad ut fra instrumenter. Hvis man setter sammen en gruppe folkemusikkinstrumenter, men lar de spille noe annet enn folkemusikk, er det da folkemusikk? Nye spennende musikalske resultat kan komme ut av nye måter å bruke de tradisjonelle instrumentene på.

En utfordring er å nærme seg hverandre fra en klassisk notebasert tradisjon, til folkemusikkens gehørbaserte tradisjon2. Vi hadde flere ulike tilnærminger til dette. I mitt tilfelle arbeidet jeg med notert musikk, men jeg lagde også lydfiler til musikerne slik at de hadde mulighet til å lære det på øret. (Det ble likevel såpass komplisert at det var nødvendig å bruke noter). Andre tok utgangspunkt i en auditiv modell, litt friere tolket av musikerne. Andre igjen brukte motiver og små melodier som musikerne allerede kunne, som komponisten kunne bruke som byggemateriale og sette sammen til en komposisjon.

Min komposisjon var basert på en gangar, men jeg er ikke sikker på om man ville gjenkjenne stykket som tradisjonell folkemusikk. Instrumentene jeg hadde var to hardingfeler og to toradere. Dette prosjektet var en prosess der jeg ville undersøke hva man kunne gjøre med disse instrumentene, det vil si spilleteknikker og komposisjonsteknikker som kanskje ikke vanligvis brukes innenfor folkemusikken.

Her er en film om prosjektet:

Ny Folkemusikk from Ny Musikks Komponistgruppe on Vimeo.

    Fotnoter:

  1. Dette førte til en interesse for det norrøne og en mytisk idealisert fortid blant noen komponister på 1930-tallet, for eksempel Geirr Tveitt, noe som fikk uheldige ideologiske konsekvenser
  2. En av de vanlige definisjonene på folkemusikk er nettopp at den er muntlig overført, eller «tradert».

Nordlands Horizont, Elementer og Veyrligt: verk for kor

«Nordlands Horizont, Elementer og Veyrligt» er tittelen på et kapittel av Nordlands Trompet av Petter Dass. (les diktet her). Diktverket er en fantastisk tekst som hyller Nordland og dets folk på alle måter. Jeg hadde lyst å bruke tekst fra dette diktet til et korverk, og valgte det kapitlet som beskriver årstider, vær og vind i landsdelen. Jeg ville prøve å beskrive været og klimaet med musikken.

Første del, «Vrede elementer», beskriver god nordnorsk vind og uvær. Kompositorisk består det av en homogen forgrunn av solide klanger på en tekstbasert rytme, i dramatiske og store kontraster. I bakgrunnen skimrer et motiv av to alternerende toner som et symbol på vinden.

Korverket ble framført på Bodø domkors jubileumskonsert 9. november 2014. Siden jeg selv er med i koret var det både en stor ære å få stykket framført av koret, og også svært spennende. Som kormedlem er jeg tett på de andre medlemmene og kjenner mange godt, og jeg var spent på hvordan folk ville ta i mot stykket mitt.

(I parantes vil jeg si at dette burde jo være det naturlige i musikklivet; at man skriver og framfører musikk sammen med venner og kjente, men i den klassiske musikkverdenen er det jo oftere at komponisten er en fremmed som ikke kjenner utøverne personlig. Ofte er han også fra en helt annen tid enn vår egen).

Konserten fikk en flott anmeldelse i Avisa Nordland.

«Nordlands Horizont, Elementer og Veyrligt» er en nokså lang tekst, nok til en hel syklus. Jeg delte opp teksten i 6 deler eller emner, valgte ut noen tekstbrokker fra hver del. Jeg tenkte meg opprinnelig et større verk i flere deler, men endte med å bare bruke 2-3 av delene.

Slik jeg leser teksten kan den deles i seks deler som handler om disse temaene:

  • kulde
  • mørketid
  • midnattsol
  • storm og uvær på havet
  • de som omkom på havet
  • en slags værmelding – diverse meteorologiske fenomener

Jeg brukte tekstene om kulde, storm og uvær, og om mørketid, som ble til to satser i verket. Her er teksten:

DEL 1: VREDE ELEMENTER

iskolde…
Vred’ elementer
iskolde…
Her vexler Neptunus med Æolo mynt
Ulidelig frysen, stormende sludd
Nu fyres her oven med torden og gny
Nu brumler fortflyvende flaver i sky
frysen, iskolde…
Nu fyger, nu ryger Neptunus umild
Nu hagler, nu blunker den blussende ild
Så snart går ei Jupiters fyrverker av
At derved jo skjelver båd’ himmel og hav
Flux over oss hersker hin iskolde pol,
Beliggend’ langt borte fra strålmilden sol.

DEL 2: IDELIG NATT

Hvad Vinteren andet end idelig natt
Solen forborger sitt øye
Går moxen om høyeste middag i vann
Så der ikkun vises av dagen en rand
Mot østen ved bjergenes høye
Nu halver hun øyet, nu har hun det hel
Nu atter fordølger sig slett for en del
Så vexles de gyldende brande
En time fremgår hun med strålende hjul
En annen stund henne bak fjellet i skjul
Thi vinteren fører stedsvarende mørk,
Indfalder i landet, som over en ørk:
Uendelig netter tilhope
En spørger, hør Broder: hvor langt er til Dag?
En annen mann spørger med lengsel og plag
Vil dag ikke snarligen vorde?

Eivind Grovens orgel på Ultima 2014

Ny musikks komponistgruppe (NMK) har over de to siste årene hatt et prosjekt i samarbeid med Notam, som har resultert i flere komposisjoner skrevet for Eivind Grovens såkalte renstemte orgel. Nå på Ultima-festivalen presenterte NMK en konsert med fire komposisjoner av komponistene Peter Edwards, Rebecka Sofia Ahvenniemi, Eric Egan, og meg selv. Jeg har tidligere skrevet om Groven og orgelet hans.

Eivind Grovens orgel

Den originale spillepulten som Eivind Groven laget (bildet), er forøvrig veldig fin, på en retro-måte. I dag er den ikke i bruk, siden Grovens automatiske system er overført til et dataprogram, og styres med et midi-keyboard. Men jeg håper noen på en eller annen måte kan restaurere denne spillepulten (kanskje ved å sette inn midi?)

Det ble en unik konsert der også David Loberg Code fra Notam, som har arbeidet med å overføre Grovens automat til et dataprogram, var tilstede og holdt et lite foredrag om renstemming og Grovens system. Som han sa er uttrykket «renstemt» orgel litt misvisende. Et bedre uttrykk er «multi-tuned» eller multistemt, siden orgelet kan stemmes på mange ulike måter, i tillegg til den automatiske renstemmingen. For Groven selv var målet både renstemming, og det å kunne gjenskape folkemusikkens mer uvanlige stemminger.

Pianisten Sara Aimee Smiseth var for anledningen organist og framførte to komposisjoner av Groven selv, i tillegg til de fire nye komposisjonene.

Min komposisjon, «Groven spiller Jondølen», for orgel og elektronisk lydspor, tar utgangspunkt i hardingfeleslåtten Jondølen, innspilt av Eivind Groven selv. Innspillingen bearbeides elektronisk til et lydspor der det fokuseres på klang og tonehøyder. Lydsporet danner også materiale for orgelstemmen. Stykket utforsker 6 ulike skalaer eller stemmemåter på orgelet, og jeg ville utnytte mulighetene man har til å hurtig forandre stemming på orgelet underveis i stykket.

(lydklipp kommer)

Her skal jeg være litt selvkritisk. Jeg er ikke sikker på om jeg med dette stykket fikk utnyttet orgelet på best mulig måte. Den opprinnelige inspirasjonen min var teknisk, med fokus på FFT-analyse og resyntese, i et samspill mellom orgel og elektroniske lyder. Denne ideen ville antakeligvis vært bedre realisert som et rent elektronisk stykke. Nå ble verket en ganske merkelig blanding av lydsyntese, hardingfele-elementer, og et «underlig stemt orgel».

Dette ble likevel interessant nok og stykket ble vellykket, men det elektroniske lydsporet ble veldig bærende for komposisjonen og overskygget kanskje orgelets egne muligheter. I ettertid fikk jeg lyst til å skrive et rent akustisk stykke, for orgel og kanskje et annet, akustisk instrument, som i enda større grad utforsker ulike skalaer og de ulike klangfargene de kan skape. Det unike med instrumentet er jo at det er et akustisk instrument med muligheter for mange unike stemmemåter. En av komposisjonene til Groven selv, «I Balladetone», var svært interessant og flott å høre med tanke på den litt merkelige klangen man opplever i den arkaiske folkemusikkinspirerte stemmemåten.

Makrokomponering

Saxofonisten Erik Nerheim har et originalt og interessant prosjekt på gang for sin eksamenskonsert. Han skal framføre 68 verk som er spesialskrevet til han av like mange komponister, hvert verk ett minutt langt.

For å filosofere litt rundt dette konseptet: han snur på en måte forholdet mellom komponist og utøver på hodet.

Det tradisjonelle synet på en komponist er at han er en autoritet som står på toppen av hierarkiet. Utøverne står under, og skal tolke og framføre verket og på en måte viderebringe «budskapet» til komponisten. Dette er en arv fra musikkhistorien, og denne autoritære rollen tror jeg mange komponister i dag er ukomfortable med. Måter å unngå dette på er at komponisten også er utøver, eller at komponisten ikke finnes ved at musikken skapes i øyeblikket som improvisasjon.

Det Erik gjør er å snu om på hierarkiet her på en interessant måte: ved å bestille og sette sammen mange små verk, skaper han et stort verk av mindre byggeklosser. Det er han som utøver som er autoriteten og den kreative kilden. Det er han som har et budskap. Hvert lille verk har selvsagt en verdi i seg selv, men det er helhets-konseptet som er det interessante.

Urframføring av en pianokonsert

Torsdag 18. april ble min nye pianokonsert framført av Dimitris Kostopoulos og Bodø sinfonietta.

Konserten er skrevet i et tonespråk bygget på en harmonikk som hverken er tonal eller atonal. Noen få komplekse akkorder, eller akkordaggregater, danner utgangspunkt for harmonikken. Uttrykksmessig og formalt er verket inspirert av de store romantiske klaverkonsertene, og det solistiske og virtuose kommer til sin rett. Det var viktig for meg å utnytte de klanglige egenskapene til klaveret på best mulig måte.

Verket bruker to motiviske ideer som utgangspunkt for linjer og figurasjoner: et trille-motiv, og et motiv av oppadgående akkorder.

Jeg kom opp til Bodø på tirsdag for å følge prøvene. Veldig spennende, og litt nervepirrende, å høre verket for første gang. Men først og fremst morsomt! Siden jeg har eksperimentert en del med ulike teknikker og notasjonsmåter, er det interessant å høre hvordan det fungerer i praksis, og naturligvis er det noen ting som ikke fungerer helt som jeg har tenkt. Da gjelder det å finne en balansegang mellom å rette opp noen viktige ting, og prøve å unngå å irritere musikerne for mye ved å bruke verdifull prøvetid på små endringer. Musikerne i Bodø sinfonietta er heldigvis imøtekommende og vant til å arbeide med komponister. Og ikke minst: noen ting fungerer bedre enn jeg hadde tenkt! Alltid flott å høre ekte musikere gi liv til musikken.

fra generalprøven

Tittelen på verket er «Konsert for piano og sinfonietta». Jeg tenkte på å finne en mer spennende tittel, men på den annen side, dette er rett og slett en klassisk klaverkonsert der jeg ville jobbe med rent musikalsk materiale. Som programkommentar skrev jeg:

«Verket integrerer flere deler av ulik karakter i én lang sammenhengende sats, og følger en klassisk formtenkning. Pianoet presenterer hovedmaterialet i begynnelsen, en setning som består av to grunnleggende motiviske idéer. Disse to ideene er grunnlaget for hele verket. Pianisten har en solistisk og virtuos rolle, men spiller også kammermusikalsk sammen med resten av ensemblet.»

Hele verket varer ca 30 minutter.

El-fiolin og modulær synthesizer

I noen år har jeg hatt en spesiell fascinasjon for modulære synthesizere. Disse gamle monstrene av noen analoge synthesizere, som var høyteknologi på 1970-tallet, ble avleggs da digitalteknologien ble vanlig i musikkproduksjon på 1980-tallet.

Men de siste årene har det vokst fram en stadig større nisje av folk som har tatt disse i bruk igjen, også som live-instrumenter. Man har faktisk et bredt utvalg av produsenter av nye modulære synthesizere. Mitt instrument ble kjøpt fra synthesizers.com i 2008.

1. mars 2012 gjorde jeg og Maria Jakobsson en konsert med el-fiolin og modulær synthesizer. Dette er et stykke som er improvisasjonsbasert, men der strukturen og hovedforløpet var planlagt og nøye utarbeidet. Ikke minst var programmeringen av synthen nøye planlagt, noe som fort blir uoversiktlig på en modulær synth.

Synthen skaper et lydlandskap og en bakgrunn for el-fiolinen. El-fiolinen har også noe påvirkning på en spesiell lyd fra synthen.

Video fra konserten:

Arktisk landskap

Stykke for forsterket akustisk gitar, og cello. Bestilt av gitaristen Ottar Sæther, og framført i Bodø 22. mars 2009 av Ottar Sæther og Eline Sundal.

Ottar Sæther og Eline Sundal

Bodø kunstforening 22. mars 2009